hits

Dyr kan ikke snakke for seg selv

  • Publisert: 09.10.2018, 02:11
  • Kategori: Tanker
  • Jeg vil gjerne starte dette innlegget med vise et bilde av min aller beste venn, Fredrik.

    Fredrik kom inn i livet mitt i august 2011. Han var min beste venn, den skapningen p jorden som jeg stolte aller mest p, som jeg trodde alltid ville vre der. Jeg elsket han s sinnsykt hyt. Ofte sa jeg til venninner at jeg gladelig skulle tatt en kule for Fredrik, om vi noen gang havnet i en situasjon der det var ndvendig. Bndet mellom eier og hund, eller to bestevenner som jeg heller liker anse det, er noe unikt, spesielt og veldig, veldig sterkt. Er man ikke en hundeperson hres det sikkert teit ut nr penbare hundepersoner snakker hyt og lenge om hvor hyt deres firbeinte flgeesvenner her i livet er elsket.

    Fredrik var mitt alt. Jeg var overbevist over at vi skulle f mange r sammen, at Fredrik skulle bli gammel og gr, og at nr han frst kom til enden her i livet, s skulle han ha opplevd mye - vi skulle ha opplevd mye. Det gjorde vi, men Fredrik og jeg fikk kun fem og et halvt r korte r sammen. Fem og et halvt r. Man rekker bli uendelig glad i en hund p den tiden, man rekker ikke forberede seg p si farvel.

    28.desember 2016. Ironisk nok en dag fr min egen bursdag. Fredrik og jeg satt i sofaen, han med hele vekta si p meg og hodet plantet p halsen min. Jeg koste han p halsen, og merket en kul som jeg ikke hadde merket fr. Den var stor. Jeg ble livredd. Ordet "kreft" slo ned som et lynnedslag i hodet mitt. Onkelen min og jeg raste avgrde til dyrlegen for sjekke ut hva det kunne vre. Jeg visste ikke da at jeg knapt en mned senere skulle gjennom en enda mer jvlig biltur, men den frste bilturen til dyrlegen virket uendelig lang. Ti tusen tanker, alle like grusomme, gikk rundt i hodet mitt som en tornado. Kaos. Jeg var livredd for miste min aller beste venn. 

    Bndet vrt var fremdeles sterkt, men n virket det plutselig altfor skjrt, srbart og i fare.

    Alle med hund vet at en kul ikke er et godt tegn. Allerede fra den frste timen gikk jeg inn i en syk form for fornektelse. Jeg husker enda nr dyrlegen frst sa at det kunne enten vre kreft eller en infeksjon, hvor sistnevnte er mer sjeldent. Hpet kom litt tilbake, men bare noen minutter senere mtte jeg hre samme dyrlege snakke om kostnader ved cellegift og eventuelt hvordan man kunne mtte bli ndt til tenke p avliving etter hvert. Jeg forstod ingenting. Fredrik, min Fredrik. Ddssyk.

    "S han kommer ikke til bli en gammel hund?" spurte jeg med trer og mascara rennene nedover kinnene mine og hjertet mitt knust i tusen biter.
    "Nei, dessverre ser det ikke snn ut" sa dyrlegen. 

    Knapt en mned senere. Ny biltur, denne gangen tidlig en mandags morgen. Jeg tok uendelig mange bilder p denne bilturen, utrolig nok var de i fokus. Synet mitt var ikke i fokus. Fredrik brukte sine siste krefter p st ut av vinduet med rene flagrende i vinden, slik han alltid gjorde. Forskjellen denne gangen var at denne bilturen kom han aldri hjem fra, og vi to skulle bli adskilt for alltid. Kjreturen p rundt tretti minutter fltes som flere dager, likevel var den altfor kort. Tiden gikk uendelig sakte, likevel lp den fra oss. 

    Frste spryte. Slapp hund, varm snute. "Sstern elsker deg, du er gullet til sstern for alltid" sa jeg. Andre spryte. Tung hund. Kald snute. Knuste drmmer og knust hjerte. 

    Som hundeeier har man verdens strste re her i livet. Man fr en bestevenn som alltid vil glede deg, vre med deg og mte deg logrende nr du har en drlig dag - men man har ogs verdens strste ansvar. En hund, eller et hvilket som helst annet dyr, vil aldri kunne si i fra nr nok er nok. Det valget er det opptil enhver eier mtte ta. 

    Jeg unner ingen mtte ta det valget, likevel vil jeg skrike fra Mount Everest med verdens kraftigste mikrofon. Valget M tas, og det er ikke vr sorg og vr smerte vi m tenke p. I enhver situasjon hvor bestevennenes vre helse er i fare, er det de som m vre vr prioritering. En hund vil kjempe til det siste for ikke vise svakhet, enhver hund vil alltid forske glede sin eier ved vise at ingenting er galt. 

    Sluttstedet for verdens lengste biltur var dyrlegekontoret p Nannestad. Valget om at Fredrik skulle f slippe tok jeg fordi jeg visste at jeg kunne ha presset p han medisiner. Jeg kunne ha tvunget han gjennom en cellegift. Hva ville det gitt han? Kanskje seks mneder med smerter. Ville det ha vrt for hans skyld eller min? Behandling for lymfekreft hos hunder er kun livsforlengende, ikke kurerende. Hadde det vrt for Fredrik sin skyld at jeg hadde presset han til uendelig mange dyrlegetimer og tunge medikamenter? 

    Eller hadde det vrt fordi jeg ikke orket ta farvel med han? Hadde ikke det vrt utrolig egoistisk av meg?

    Fredrik fikk slippe under en mned etter at jeg dagen fr min egen bursdag fant kulen p halsen hans. Den mneden var fylt med lek, turer og uendelig mye kos. Hver eneste dag ble verdsatt fordi jeg visste at jeg kun hadde han p lnt tid. Det faktumet var tydeligere enn det noen gang hadde vrt. Jeg er uendelig glad for at han fikk den mneden hvor han fikk vre seg selv, ikke delagt av behandinger som skulle bli gjennomfrt fordi jeg var for feig. 

    Fredrik dde med armene mine rundt halsen hans. Det er den jvligste opplevelsen jeg har vrt gjennom. Han dde ikke alene i et fremmed rom med fremmede mennesker rundt seg. Som hundeeiere br vi klare flge vre beste venner ogs til det siste, selv hvor vondt det gjr oss. Ikke unn din beste venn d alene i et rom hvor han eller hun lurer p hvor du er. 

    La de slippe med verdighet. De fortjener det. ♥︎

  • Publisert: 09.10.2018, 02:11
  • Kategori: Tanker
  • 6 kommentarer
  • Anklager delegger liv

  • Publisert: 11.01.2018, 21:45
  • Kategori: Tanker
  • Se for deg flgende scenario: Du leser en hjerteskjrende historie p Facebook. Ei jente forteller om dagen da hun ble seksuelt trakassert av en mannlig bekjent. En som ikke respekterte hennes grenser. Hun forteller om at flrtinga var unsket fra hennes side. Mannen det dreier seg om i historien kan enten bli navngitt, eller det kan vre at de begge bor p et lite sted hvor alle kjenner alle. Alle vet hvem hun snakker om uansett. Eller - som vi har sett mange eksempler p - mannen kan vre en kjent person. 

    #METOO-kampanjen har tatt over sosiale medier. I for eksempel USA har man sett at kjente politikere og menn innen mediebransjen har mttet si opp jobbene sine, blitt uthengt i sosiale medier og ftt passet sitt pskrevet til de grader. Det er bra. Menn som ikke har respekt for kvinner, som driver med seksuell trakassering eller overgrep m stilles til ansvar for hva de har gjort. Jeg personlig synes det er ekstra ille nr historier rundt politikere viser seg vre sanne, for politikere er, enten man vil innrmme det eller ei, folkevalgte og burde klare holde seg til lovverket de jobber utifra.

    I lille Norge har vi ogs ftt eksempler p at snusk foregr overalt. Mediestormen rundt Trond Giske ser ut til ha gitt seg, for vi har enda en politiker som har driti skikkelig p draget, p godt norsk. Det politiske Norge ser ut til trenge en skikkelig opprydning. 

    Det er slik jeg ser det naivt tro at en kampanje med et s vanvittig stort fokus ikke frer med seg noe negativt. Man kan ikke forvente at alle historier som kommer fram i lyset av denne kampanjen er sanne. Ved skrive dette risikerer jeg bli mtt med verbal banking, spytt i fjeset og drapstrusler p Facebook, men jeg velger uansett si dette:

    Man kan faktisk ikke stole p enhver kvinne som sier hun har blitt trakassert.

    Enkelte ser p denne kampanjen som et verkty for f oppmerksomhet. nsket om ville f oppmerksomhet er i aller hyeste grad menneskelig, og akkurat merkelappen "oppmerksomhetssyk" er overdrevent negativ synes iallfall jeg. Det er som om nr en kvinne forteller om seksuell trakassering, s kan man bare vge  i det hele tatt stille sprsmlstegn ved hva hun sier. I norsk standard, s er det mer tabu enn si at man egentlig ikke liker Grandiosa. Det er liksom noe man overhodet ikke gjr. 

    Og akkurat det tror jeg gjr at livene til bde utenlandske og norske menn blir delagt. Rett og slett fordi de blir anklaget for noe som ikke har skjedd, og fordi man ikke har "lov" til trekke kvinnene sine historier i tvil, opplever de at bde bekjente og hele samfunnet generelt snur ryggen til. 

    Fr man tar alt for god fisk, tenk p hva en anklage kan gjre med livet til han som blir anklaget. Ord har enten man vil det eller ei mye kraft.


    Ved skrive dette mener jeg ikke at man ikke skal tro p hva kvinner sier - men det er lov ta et steg tilbake og tenke at alle sider har to (eller flere) saker.

  • Publisert: 11.01.2018, 21:45
  • Kategori: Tanker
  • 3 kommentarer